Hostasti

[Droopy]

Vi tenkte å lage oss en gangvei i hagen, kantet med hosta på den ene siden, og sikkert litt hosta på den andre siden også. Gubben satte i gang og legge duk og bark under gjerdet, og så var det jeg som skulle fortsette med duk, planter og bark.

I begynnelsen lå dette rotet:



Bortover her skal hostastien bli. Snuske er linselus:



Her er skvallerkål og -røtter. De må fjernes før man planter:



Bronsebladene skal få bo her. De er veldig puslete, for de har lagt ute i vinter uten noe jord på seg:



En mørkbladet Ligularia, aksnøkketunge, er flyttet til sin rette plass:



De to første hostaene er på plass:



Men det er fremdeles langt igjen til enden:



Vel, jeg fortsetter med friskt mot:



Plutselig ble det pause i arbeidet, for denne lille tassen var sulten, kosete og trett:



Arbeidet går sin gang:



Hosta "Guacamole" ble flyttet, og er så snill og ikke henge med hodet:



Bare litt igjen, nå, så:



Og så var det gjesten fra tidligere som la inn et besøk igjen:



Endelig, her er slutten!



Og sånn ser sørlige halvdel ut etter noen dagers iherdig innsats:



Innimellom de seksten hostaene er der plantet tre iris og to løytnantshjerter. Alle hostaene skal bli temmelig store. Høyden varierer mellom femti og 80 cm, og bredden mellom 70 og 100 cm. Så selv om de ser ut som små, grønne klatter nå, blir de temmelig digre om tre-fire år.
_________________
Mine beste venner står med ryggen mot meg. I bokhyllen.___________________________

[Vivan]

Det var en fin billedserie!

Og temmelig mye arbeid, ja. Flinke Droopy.
_________________
- Vivan - ________________________________________________________________________

[Lisbeth]

Henger meg på Vivan.
_________________
Lisbeth.

[Siri K]

Masse jobb, men flott resultat!

[Droopy]

Mange takk, alle! Jeg er ikke ferdig enda. Det ble plutselig ferie, og nå er det plutselig hverdag. Min kjære går og fabler om et par dammer med en bekk mellom. Dersom det skal bli noe av, må jeg hekte av et gjerde, flytte noen ligularia og slepe litt stein med bilen min.

Naboen hadde noen store, fine steiner med masse mose på. De ville grave dem ned, men jeg hylte og skrek, la meg på magen og sparket og slo, så til slutt fikk jeg dem. De er veldig tunge! Og det blir sikkert ikke før neste år, med mindre vi får en veldig lang og veldig tørr høst.
_________________
Mine beste venner står med ryggen mot meg. I bokhyllen.___________________________